Ordene min sønn talte til meg skar meg som en kniv, og jeg kommer aldri til å glemme dem:
”Pappa, jeg prøver å være en snill gutt, men jeg kan ikke være god sånn som deg. Djevelen kommer til å ta med ned i helvete med ham og jeg kommer aldri til å få se deg og mamma igjen.”
Han trodde i sitt hjerte at hvis det var noen mennesker som ikke kom til å klare seg, så kunne det absolutt være ham. Jeg hadde allerede begynt å studere Guds kjærlighet og hele menneskehetens frelse like før dette, men jeg hadde ennå ikke delt det med sønnen min. Den kvelden delte jeg det sanne Evangelium med ham og jeg sverget på at jeg aldri skulle gå tilbake til et liv i falsk lære og frykt. Den kvelden tillot jeg min lille sønn å være et barn igjen, og jeg tillot meg selv å også ha tro som et lite barn. INGEN kirke vil noen gang kunne ta det ifra oss.
