Hvordan Helveteslæren Terroriserer Mennesker 10

Jeg vendte meg til Herren i min forpinte ånd og fortalte Ham at hvis det fantes slik et sted hvor mennesker kommer til å bli evig pint og torturert, så ville jeg at Han VÆR SÅ SNILL SKULLE TA MEG I STEDET FOR MINE GUTTER. (Jeg har tre sønner.)

Jeg ropte ut til Herren over en periode av omtrent en uke angående dette og jeg var så oppriktig om dette som jeg noen gang kunne være. Jeg mener; jeg ville GLADELIG endt opp på dette avskyelige stedet enn å se mine dyrebare, dypt elskede sønner komme dit. Jeg ville tatt deres plass uten å nøle!

Så, i min forpinte tilstand, rakte jeg hendene mot min trofaste datamaskin og tastet inn ”helvete.” Se, og jeg så, det brakte meg til en artikkel med tittelen ”Kan Dette Virkelig Være Sant” og andre skriv av J. Preston Eby.

Vel, jeg kunne ikke tro mine øyne! Underveis mens jeg leste måtte jeg fra tid til annen stoppe opp på grunn av tårene og hulkene blandet med overraskende latterutbrudd.

Jeg følte meg nesten litt gal. Jeg mener, kan dette virkelig være sant?!

Kunne det faktisk være slik Herre, kan det virkelig det? Hele min verden hadde blitt rystet voldsomt. Det virket nesten som om Herren sa til meg; ”Hvordan kan du tro at du kan elske dine sønner mer enn det Jeg gjør?”

Hvordan Helveteslæren Terroriserer Mennesker 9

Jeg har nå i flere år vært av den oppfatning at det er et arr på sinnet å skulle tro at Jesus ble torturert ved slutten av Sitt liv, bare slik at syndere kunne bli torturert i all evighet ved slutten av deres liv. Troen på et uendelig helvete er en vansiret tatovering i sinnet på de som aksepterer den, og som trenger å bli fjernet. Det er et mentalt avtrykk som former hele trossystemet til alle de som er tatovert med det. En gang traff jeg en ung dame i Alabama som ble tvunget til å gå frem foran hele forsamlingen sin for å be om tilgivelse for at hun ble gravid. Pastoren fortalte henne at hvis hun ikke gjorde dette ville hun komme til å brenne i helvete i all evighet. Dette var godt og vel 20 år siden, før jeg i det hele tatt kjente til Guds sannhet om dette temaet. Hun kom til meg og spurte meg hva hun skulle gjøre. Jeg var gift og gikk i den samme kirken med min kone på den tiden, som var medlem der. Jeg hadde allerede sett meg selv uenig med noen av deres læresetninger, noe som var godt kjent av lederskapet og noen medlemmer. Hva grunnen var for at denne unge damen kom til meg er jeg usikker på, men jeg fortalte henne at tilgivelse kommer fra Gud, ikke offentlig bekjennelse. Jeg anbefalte henne ikke å gjøre det. Kirken bad både meg og den unge damen noe senere om å ikke delta lenger.

Jeg vet ikke hva som senere skjedde med den unge damen, men denne opplevelsen satte en vond smak i sinnet mitt mot kirker som lærer ting som setter det menneskelige sinn i lenker. Den smaken har aldri forlatt meg, og Gud brukte den til å fjerne tatoveringen av helvete fra mitt sinn.

Hvordan Helveteslæren Terroriserer Mennesker 8

Da jeg for noen år siden kom ut av den kulten som hadde dominert livet mitt, og jeg kjente et behov for å finne den Gud som virkelig, og i sannhet, er ALLES frelser, var det en tanke som hele tiden pirket borti hjernen min.

Jeg ble psykisk torturert helt til grensen til selvmord fordi jeg ikke klarte å komme til en beslutning inni meg selv om hvordan jeg skulle kunne elske en Gud som kom til å pine eller utslette de av mine medmennesker som kom helt til enden uten å ”bestå prøven” ved å velge Gud! Jeg hadde ”Gud kan ikke krenke vår ’frie vilje’ ” så til de grader trykt ned i halsen, og det gjorde meg dårlig og jeg ville bare dø!

Jeg tenkte og tenkte på mine to sønner. Ikke på det faktum at de var borte fra moren sin – fordi på den tiden ble jeg så torturert at jeg gjorde livet til et helvete for familien min – men jeg tenkte på hvor mye jeg elsket dem siden før de i det hele tatt var født, hvor mye disse to livene betydde for meg, hvor verdifulle de var med vorter og alt sammen! Og jeg tenkte: ”Hva slags type Gud er det jeg betror dem til hvis jeg dør?” Og det knuste hjertet mitt! Jeg gråt og gråt hver gang disse tankene tok overhånd, fordi jeg hadde ennå ikke funnet noen som trodde og lærte Gud, alle menneskers frelser.

Jeg var SÅ SINT fordi jeg måtte overlevere barna mine til denne Guden som kom til å pine eller utslette dem for evig HVIS DE MISSLYKTES!

Det er virkelig GUDS KARAKTER alt dette dreier seg om, er det ikke? Det handler om hvem Han er.

Til hvem det nå skulle være ”der ute” som kanskje pines i sitt hjerte og i sin sjel akkurat slik som jeg ble pint – det er et veldig viktig budskap. Og det kan være at det er noen der ute som trenger å høre – kanskje for første gang i deres liv – om Guds sanne karakter, den Gud som ikke gir opp noen av oss, som ikke ville tenkt tanken en gang på å overgi oss til våre syke og forvrengte ”frie viljer,” og som kommer til å helbrede oss fra hver eneste misoppfatning og løgn som vi noen gang har blitt lært og trodd. Via con Dios
alle Leenie