Da jeg for noen år siden kom ut av den kulten som hadde dominert livet mitt, og jeg kjente et behov for å finne den Gud som virkelig, og i sannhet, er ALLES frelser, var det en tanke som hele tiden pirket borti hjernen min.
Jeg ble psykisk torturert helt til grensen til selvmord fordi jeg ikke klarte å komme til en beslutning inni meg selv om hvordan jeg skulle kunne elske en Gud som kom til å pine eller utslette de av mine medmennesker som kom helt til enden uten å ”bestå prøven” ved å velge Gud! Jeg hadde ”Gud kan ikke krenke vår ’frie vilje’ ” så til de grader trykt ned i halsen, og det gjorde meg dårlig og jeg ville bare dø!
Jeg tenkte og tenkte på mine to sønner. Ikke på det faktum at de var borte fra moren sin – fordi på den tiden ble jeg så torturert at jeg gjorde livet til et helvete for familien min – men jeg tenkte på hvor mye jeg elsket dem siden før de i det hele tatt var født, hvor mye disse to livene betydde for meg, hvor verdifulle de var med vorter og alt sammen! Og jeg tenkte: ”Hva slags type Gud er det jeg betror dem til hvis jeg dør?” Og det knuste hjertet mitt! Jeg gråt og gråt hver gang disse tankene tok overhånd, fordi jeg hadde ennå ikke funnet noen som trodde og lærte Gud, alle menneskers frelser.
Jeg var SÅ SINT fordi jeg måtte overlevere barna mine til denne Guden som kom til å pine eller utslette dem for evig HVIS DE MISSLYKTES!
Det er virkelig GUDS KARAKTER alt dette dreier seg om, er det ikke? Det handler om hvem Han er.
Til hvem det nå skulle være ”der ute” som kanskje pines i sitt hjerte og i sin sjel akkurat slik som jeg ble pint – det er et veldig viktig budskap. Og det kan være at det er noen der ute som trenger å høre – kanskje for første gang i deres liv – om Guds sanne karakter, den Gud som ikke gir opp noen av oss, som ikke ville tenkt tanken en gang på å overgi oss til våre syke og forvrengte ”frie viljer,” og som kommer til å helbrede oss fra hver eneste misoppfatning og løgn som vi noen gang har blitt lært og trodd. Via con Dios
alle Leenie
